Alenearbeid på byggeplass: kan hjelpen faktisk nå frem?

En montør skal arbeide alene i kjelleren på en byggeplass lørdag morgen. Oppgaven ligner ukas arbeid, men andre fag er ikke til stede. Mobilen mister dekning bak betongveggene. Lederen mener at det er tilstrekkelig at montøren ringer når han er ferdig. Er dette en avklart beredskap?

Alenearbeid må vurderes ut fra både faren ved oppgaven og muligheten til å få hjelp. At ingen andre er i rommet, er bare én del av situasjonen. Det avgjørende er også om arbeidstakeren kan oppdage, håndtere og varsle om en uønsket hendelse.

Hva endres når de andre går hjem?

I uka kunne kollegaene se om montøren trengte hjelp. Arbeidsleder var tilgjengelig, og flere hadde nøkkel til kjelleren. På lørdag er disse forutsetningene annerledes. En vurdering fra en bemannet arbeidsdag kan derfor ikke brukes ukritisk.

Arbeidstilsynet om alenearbeid gir grunnlaget for å vurdere organiseringen. Alenearbeid er ikke generelt forbudt, men må være fullt forsvarlig. Særlige regler for enkelte typer arbeid kan likevel stille krav som ikke kan erstattes av en telefonavtale.

Tabellen viser planleggingsspørsmål. Den fastsetter ikke en universell tillatt responstid eller et bestemt antall kontrolloppringninger.

En telefon er ikke en komplett løsning

Hvis montøren må gå ut av kjelleren for å få dekning, kan han ikke nødvendigvis varsle der hendelsen oppstår. Og hvis han blir ute av stand til å ringe, hjelper det lite at nummeret til lederen står på telefonen.

En alarm eller regelmessig kontakt kan inngå i en løsning, men må passe med forholdene. Hva skjer hvis signalet ikke når frem? Hvem reagerer på uteblitt kontakt? Hva skal mottakeren faktisk gjøre? Det er forskjell på at noen eier en telefon og at det finnes en fungerende beredskapskjede.

Før arbeidsstart bør planlagte kommunikasjonsmidler kontrolleres under relevante forhold. En kontroll fra parkeringsplassen viser ikke at sambandet fungerer i kjelleren. Dette er samme prinsipp som i maskinvurdering for en ny oppgave: en kjent egenskap kan ikke erstatte kontroll av bruksforutsetningene.

Se etter en bedre organisering

Det første spørsmålet er ikke alltid hvilket alarmutstyr som skal kjøpes. Kan oppgaven flyttes til en bemannet periode? Kan arbeid med høyere risiko gjøres når nødvendige ressurser er til stede? Kan arbeidsmetoden endres slik at faren reduseres?

Å sette inn en ekstra person kan gi bedre mulighet for hjelp, men bare hvis oppgavene er avklart. To personer som arbeider hver for seg uten kontakt, gir ikke automatisk den beredskapen lederen forestiller seg. Og en hjelper må ikke settes til redning som vedkommende verken har kompetanse eller utstyr til.

Vurder også belastningen ved å være alene

Utrygghet, tidspress og manglende tilgang til avklaringer kan påvirke arbeidet. Den som er alene, kan føle press til å løse feil selv fordi det er tungvint å kontakte andre. Dette er organisatoriske forhold som også hører hjemme i risikovurderingen.

Den ansatte bør medvirke i vurderingen og si fra om kjente problemer med oppgaven eller arbeidsstedet. Ansvaret for forsvarlig organisering blir likevel hos arbeidsgiveren. Se arbeidsgiverens HMS-opplæring og ansvar.

Beslutningen før lørdagsarbeidet

Lederen må avklare oppgave, kommunikasjon, adgang og hjelp før montøren starter. Hvis forutsetningene ikke kan gjøres forsvarlige, må arbeidet organiseres annerledes. Opplysningene «kjent oppgave» og «har telefon» er utilstrekkelige når dekningen mangler.

Bruk veiledningen om risikovurdering sammen med relevante særkrav. På en plass med flere virksomheter må også samordningen være avklart. En leseøvelse kan tydeliggjøre spørsmålene, men erstatter ikke vurderingen på det virkelige arbeidsstedet.

Prøv beredskapskjeden uten en reell nødsituasjon

Laget kan gå gjennom et tenkt varsel og undersøke hvem som mottar det, hvordan adressen beskrives og hvilke dører som må åpnes. Gjennomgangen bør vise om planen er forståelig også for den som ikke arbeider i kjelleren til daglig. Man trenger ikke utløse en reell utrykning for å oppdage at ingen kjenner portkoden.

Hvis hjelpere må gå inn i et farlig område, må dette også være vurdert. En beredskapsplan skal ikke bygge på at en uforberedt kollega tar samme risiko som personen som trenger hjelp. Avklar tilgjengelige ressurser og trygg tilkomst før oppgaven godtas.