Substitusjon: kan en mindre farlig arbeidsmetode erstatte kjemikaliet?

En byggbedrift vurderer to limprodukter til samme oppgave. Det ene har færre farepiktogrammer, men må brukes med en metode som gir mer sprøyting. Det andre brukes annerledes. Kan lederen velge bare ved å telle symbolene?

Substitusjon betyr å vurdere om et kjemikalie eller en prosess kan erstattes med et mindre farlig alternativ. Sammenlikningen må gjelde den faktiske bruken og samlet risiko, ikke bare en egenskap på etiketten.

Produkt og arbeidsmetode må sees sammen

Arbeidsmiljøloven beskriver plikten til å erstatte helsefarlige kjemikalier når de kan erstattes med andre eller med en mindre farlig prosess. Arbeidstilsynets kjemikalieveiledning gir et utgangspunkt for vurderingen.

En mekanisk metode kan i noen tilfeller redusere behovet for kjemikalier, men kan samtidig gi støv, støy eller andre belastninger. Et produktbytte kan redusere én fare og introdusere en annen. Dette er grunnen til at vurderingen må være bred nok.

Tabellen er ikke en rangering av konkrete produkter. Ingen kjemiske egenskaper kan utledes av betegnelsene i eksemplet.

Et færre antall symboler gir ikke hele svaret

Faremerkingen er viktig informasjon, men symbolene alene beskriver ikke mengde, eksponeringsvei eller bruksforhold. Et stoff som nesten ikke kommer i kontakt med mennesker i én prosess, kan gi andre forhold når det sprayes i et lite rom.

Vurderingen må derfor knytte datablad og arbeidsmetode sammen. Les hvordan sikkerhetsdatabladet brukes i en oppgave. Dersom sentrale opplysninger mangler, må dette avklares før alternativene kan vurderes forsvarlig.

Ikke glem personer utenfor selve jobben

En mindre farlig løsning for den som holder verktøyet kan påvirke et større område dersom stoff eller støv sprer seg. Andre fag kan bruke rommet, og renholdet kan innebære egen eksponering. Tenk derfor gjennom hele arbeidsforløpet, inkludert lagring og avfall.

I limeksemplet bør lederen undersøke både påføring, herding, ventilasjon og rydding. Det er ikke tilstrekkelig at produsenten beskriver én egenskap som gunstig. Reklameord som «grønn» eller «miljøvennlig» erstatter ikke relevant fareinformasjon.

Dokumenter hvorfor alternativet ble valgt

En anvendelig vurdering beskriver hva som er sammenliknet, hvilke opplysninger som er brukt og hvorfor løsningen er egnet. Den bør også gjøre vesentlig usikkerhet og eventuelle begrensninger synlige.

Hvis et alternativ avvises, bør begrunnelsen være konkret. «Vi har alltid brukt dette» viser ikke at mulighetene er vurdert. Samtidig skal en uegnet erstatning ikke innføres bare for å kunne krysse av for et produktbytte.

Se arbeidsgiverens HMS-ansvar. Beslutningen må bygge på nødvendig kompetanse og medvirkning fra dem som kjenner arbeidsprosessen.

Byttet er ikke ferdig når innkjøpet er gjort

Nytt produkt kan kreve oppdatert stoffkartotek, instruksjon, tekniske tiltak eller rutiner. Arbeidstakerne må vite hva som er endret og hvilke forholdsregler som gjelder. Et gammelt datablad eller en gammel instruks kan gjøre overgangen uoversiktlig.

Kontroller også hvordan løsningen fungerer under representativ bruk. Hvis metoden tar lengre tid eller sprer produktet mer enn forventet, må vurderingen følges opp. Stoffkartoteket er en del av informasjonsgrunnlaget, ikke hele substitusjonsarbeidet.

I eksemplet må lederen derfor undersøke begge alternativene som arbeidsprosesser. Riktig svar er en begrunnet sammenlikning av fare, eksponering og egnethet, ikke bare produktet med færrest symboler.