120-metersgrensen følger terrenget

Dronen starter på et platå og flyr horisontalt utover en dal. Skjermen viser 40 meter over startpunktet hele veien. Piloten mener derfor at 120-metersgrensen er uproblematisk. Visningen relativt til startstedet er ikke en full kontroll av avstanden til jordoverflaten.

Finn hvilket avstandsmål regelen bruker

Hovedregelen i åpen kategori er avstand innenfor 120 meter fra nærmeste punkt på jordoverflaten. EASAs forklaring av flygehøyde viser hvordan regelen tilpasses bakker, fjell og daler. Den relevante avstanden kan være til en fjellside, og er ikke alltid den vertikale avstanden til dalbunnen.

Det er derfor like feil å behandle 120 meter over startstedet som en universell grense som å anta at man alltid må være under 120 meter vertikalt over dalbunnen. Terrengets form avgjør hvilket overflatepunkt som er nærmest.

Et forenklet snitt gjennom dalen

Tegn platåkanten og dalbunnen på et ark. La platået være 200 meter over en flat dalbunn. Dronen holder 40 meter over platået mens den beveger seg utover. Rett ved kanten kan den nærmeste overflaten være platået eller fjellsiden. Langt ute kan både kanten og dalbunnen ligge mer enn 120 meter unna.

Tallene er et undervisningseksempel, ikke et grunnlag for å fly en virkelig dal. Usikkert kart, ukjent høydevisning eller utilstrekkelig sikt må avklares før ruten velges.

Planlegg en rute som kan kontrolleres

Undersøk terrenget langs hele flygingen, inkludert vending og retur. En høydebegrensning i appen kan være beregnet fra et annet referansepunkt enn det som er relevant ved terrenget. Les produsentens anvisning om hva visningen faktisk betyr.

Velg margin fremfor å planlegge nøyaktig på grensen. En kartmodell kan forenkle en kant, vegetasjon kan skjule bakken, og det kan være vanskelig å bedømme avstand fra pilotens plass. Hvis du ikke kan fastslå et forsvarlig opplegg, er kortere rute eller annet startsted et bedre valg enn en antakelse.

Terrengnær betyr ikke at alt annet er løst

En drone kan holde seg nær en fjellside og likevel miste direkte visuell kontroll bak en rygg. Den kan også komme inn i en geografisk begrensning eller nær et luftfartøy. Høydevurderingen er bare ett av operasjonens vilkår.

Geobevissthet og flygetillatelse forklarer kartets rolle. Automatisk rute og pilotansvar minner om at et program ikke fritar piloten for vurderingen.

Prøv motsatt retning

La dronen fly fra dalbunnen mot en stigende fjellside. Må den stoppe å stige når skjermen viser 120 meter over start? Ikke nødvendigvis på grunn av denne hovedregelen alene: avstanden til nærmeste jordoverflate må vurderes. Men andre høydebegrensninger, produsentens grenser, luftrom og VLOS kan fortsatt begrense flygingen.

Den presise forklaringen handler altså om referansen. Si hvilket overflatepunkt som er nærmest på det aktuelle stedet, hva du faktisk vet om avstanden og hvilke andre vilkår som gjenstår. Da kan du svare på en endret dalprofil uten å pugge ett skjermtall som fasit.