Privatbygd drone: to vilkår før A1-svaret

To privatbygde droner har maksimal startmasse på 240 gram, inkludert nyttelast. Drone A har maksimalfart under 19 meter per sekund. Drone B kan fly raskere enn 19 meter per sekund. En kandidat mener at begge kan bruke samme A1-regel fordi massen er lik. Hva er oversett?

For en privatbygd drone omfatter det aktuelle A1-vilkåret både masse og maksimalfart. EASAs informasjon om privatbygde droner beskriver mindre enn 250 gram og maksimalfart mindre enn 19 m/s for dette tilfellet. Ett oppfylt vilkår er ikke nok når regelen krever begge.

Sammenlign før du konkluderer

Drone A kan vurderes videre etter dette A1-vilkåret. Drone B kan ikke begrunnes på samme måte bare ved å vise til massen. Det betyr ikke at en tabellrad gir et komplett svar på hvor, når eller hvordan en flyging kan gjennomføres. Øvrige regler og operasjonsforhold må fortsatt kontrolleres.

Maksimalfart er ikke valgt marsjfart

En mulig distraktor sier: «Jeg skal bare fly sakte, så maksimalfarten spiller ingen rolle.» Men oppgaven oppgir et vilkår om dronens maksimale egenskap. Den personlige planen om å bruke lavere fart er ikke automatisk dokumentasjon på at egenskapen er endret.

En annen distraktor sier: «Jeg legger inn en tilfeldig innstilling og kaller dronen C0.» Dette blander privatbygd drone med produsentens klassemerking. Et klistremerke eller et navn i en app etablerer ikke en gyldig klasse. Bruk riktig dokumentasjon og gjeldende regler for dronens faktiske type.

Privatbygd er et eget begrep

Du må vite om dronen faktisk hører til denne gruppen. At du har byttet propeller, montert et batteri eller satt sammen et kjøpt ferdigprodukt, betyr ikke at du uten videre kan velge definisjonen som gir det mest fordelaktige vilkåret. Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk må vurderes sammen.

Luftfartstilsynets droneregler gir norsk veiledning om kategorier, pilotkompetanse og hvor det kan flys. Hold operatørregistrering, kompetansekrav og dronens egenskaper fra hverandre. Et svar om A1-vilkåret avgjør ikke automatisk de andre spørsmålene.

Tre kontroller som ikke erstatter hverandre

Først undersøker du dronens type og dokumenterte egenskaper. Deretter undersøker du kravene til operatør og pilot. Til slutt vurderer du stedet og operasjonen: luftrom, personer, siktlinje og andre aktuelle begrensninger. Rekkefølgen hjelper deg å finne et eventuelt hinder tidlig, men alle delene må være i orden.

En kandidat kan ha relevant kompetanse og likevel velge feil kategori for dronen. En lett drone kan også befinne seg på et sted hvor flygingen ikke er tillatt. «Under 250 gram» er derfor en opplysning, ikke en generell flygetillatelse.

Repetisjon med en ny masse

Endre maksimal startmasse til 255 gram, men behold fart under 19 m/s. Hvilket vilkår faller nå bort? Massevilkåret. Den lave farten reparerer ikke overskridelsen. Forklar også hvorfor nyttelast må inngå i vurderingen, fremfor at du bare bruker vekten av en tom ramme.

Avslutt med setningen: «Jeg kan først bruke denne regelen når …». Fyll inn begge vilkårene med riktig type drone. Den fullstendige setningen er mer nyttig enn å pugge ett tall og anta at alle andre krav følger med.

Undersøk også hva som skjer hvis kandidaten bare oppgir dagens målte masse, men ikke har avklart den relevante maksimale massen og typen konstruksjon. Da mangler grunnlaget for å bruke akkurat denne regelen. Et tall på vekten kan være nyttig, men du må vite hvilken definisjon og hvilket dokumentert oppsett tallet skal sammenlignes med.

Relaterte forklaringer

• Dronekategorier i EASA-regelverket
• Sikkerhet ved droneflygning
• Scenarioer i åpen kategori for drone