Ettersøkshund: avtale og tilgjengelighet før storviltjakt

Et jaktlag skal på hjortejakt til helgen. Laget har telefonnummeret til en kjent hundefører, men personen er bortreist og ingen har avklart en annen ekvipasje. «Vi kjenner jo en med godkjent hund, så det er i orden», sier jaktlederen.

Et telefonnummer er ikke det samme som sikret tilgang. Før jakten må laget ha en ordning som oppfyller reglene og faktisk kan fungere når ettersøk blir nødvendig.

Kravet gjelder bestemte jaktarter

Utøvelsesforskriften § 23 krever at jaktlag og personer som jakter alene, har tilgang til godkjent ettersøkshund under jakt på elg, hjort og rådyr. Hvis hunden ikke medføres, skal tilgangen være sikret gjennom skriftlig avtale innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting.

Ikke gjør dette til en identisk, generell avtaleplikt for enhver jaktart. Samtidig gjelder plikter ved påskyting og skadet vilt også utenfor denne konkrete forhåndsbestemmelsen. Forskjellige plikter må forklares med riktig grunnlag.

Ekvipasjen er hund og fører

Landbruksdirektoratets oppdaterte ettersøkshundveiledning forklarer godkjenning og registrering av ekvipasjer. Det er ikke nok at en hund omtales som «flink til spor» uten nødvendig godkjenningsgrunnlag.

Det praktiske spørsmålet er dessuten om riktig hund og fører kan møte. En godkjenning er et kompetansegrunnlag; den er ikke en kalender som viser tilgjengelighet på alle jaktdager.

Rimelig tidsrom er ikke et tall vi velger selv

Forskriften bruker et rimelig tidsrom, ikke én oppdiktet maksimal reisetid som gjelder i alle terreng og situasjoner. Når laget vurderer ordningen, må det kjenne avstand, adkomst, kontaktmulighet og faktisk tilgjengelighet.

Denne vurderingen skal ikke brukes til å tøye uttrykket til det som passer best sosialt. Hensikten er å sikre reell hjelp ved påskyting. Hvis helgens kjente ekvipasje er utilgjengelig, må laget avklare en lovlig og fungerende løsning før den aktuelle jakten begynner.

Papir eller digital avtale må dekke riktig bruker

Direktoratet beskriver både digitale avtaler via Jegerregisteret og avtale på papir. En digital status er nyttig, men jegeren må kontrollere hva avtalen faktisk gjelder. En avtale inngått på vegne av et lag vises ikke nødvendigvis på samme måte som en personlig avtale.

Lagets rutine bør derfor omfatte hvem som har dokumentasjonen, hvem som kontakter ekvipasjen og hvordan endrede jaktdager blir håndtert. Dette er ikke en ny offentlig formmal; det er spørsmål som gjør at den eksisterende avtalen kan brukes riktig.

Ettersøksplikten begynner med hendelsen

Viltressursloven § 22 pålegger jegeren å undersøke om dyret er truffet og følge opp situasjonen etter lovens vilkår. Tilgang til hund fjerner ikke jegerens eller jaktlagets øvrige plikter. Offentlige ettersøksoppdrag har dessuten egne kompetanserammer som ikke skal blandes med en vanlig forhåndsavtale for jakt.

Denne teksten lærer forhåndsberedskap, ikke søketeknikk eller tidspunkt for en bestemt operasjon. Ved en reell hendelse må riktig kompetanse og gjeldende varslingsregler brukes.

Les hundebruk og båndtvang og jaktrett og kvote. I helgeeksemplet er den manglende avklaringen konkret: laget har en kontakt, men har ikke vist at det har sikret tilgang når jakten skal foregå.