Kjøre- og hviletid med en dagsplan du kan kontrollere

En stopp er ikke automatisk en pause, og kjøretid er ikke det samme som hele arbeidsdagen. Før du regner på en rute, skill kjøring, annet arbeid og hvile. Da ser du både når neste kjørepause må tas, og hva som fortsatt må kontrolleres i dags- og ukeplanen.

Avklar først om transporten er omfattet

Vurder transporttypen, kjøretøyet eller vogntoget, strekningen og aktuelle unntak. Det er ikke tilstrekkelig å kalle turen «privat» eller å se på førerkortklassen alene. Statens vegvesens oversikt over hvem som er omfattet er et utgangspunkt for denne kontrollen.

For godstransport er kjøretøyets eller kombinasjonens tillatte masse relevant. Fra juli 2026 omfatter reglene også internasjonal godstransport og kabotasje over 2,5 tonn, med de vilkårene og unntakene som gjelder. Ikke bruk en gammel «alt over 3,5 tonn»-setning som eneste test.

Hold tre klokker fra hverandre

For vanlig lastebilkjøring som er omfattet av reglene, beskriver Vegvesenet daglig kjøreperiode og pause: normalt pause etter høyst 4,5 timers kjøring, med 45 minutter samlet eller delt som minst 15 minutter fulgt av minst 30. Ordinær daglig kjøretid er høyst ni timer, med adgang til ti timer inntil to ganger i uken.

Eksempel med delt pause og lasting

Følgende konstruerte plan gjelder en ordinær tur innenfor reglene. Oppgaven er å holde regnskap med kjøringen, ikke å foreslå en arbeidsturnus for alle sjåfører.

De to første pausene utgjør 15 + 30 minutter. Etter den siste av dem starter en ny kjøreperiode. Lastingen klokken 13.15 nullstiller derimot ikke denne perioden. Klokken 16.15 har den andre kjøreperioden nådd 4,5 timer, og dagen har ni timer samlet kjøring.

Hva må du kontrollere etter dagsplanen?

En ny kjørepause gjør ikke at de ni timene i tabellen forsvinner. Før eventuell videre kjøring må både pausen, den daglige rammen og fristen for nødvendig hvile være avklart. Planlegg også transportarbeidet som skjer før og etter kjøringen.

Døgnhvil er en annen kontroll enn kjørepause. Den ordinære sammenhengende hvilen er elleve timer. Delt og redusert hvile har egne vilkår; ikke legg en reduksjon inn som en standardløsning hver gang dagen blir lang.

Se deretter på kjøringen over én og to uker. Grensene 56 timer i én uke og 90 i to påfølgende uker er rammer for kjøring. De gjør ikke alt annet arbeid ubegrenset; arbeidstidsreglene må følges ved siden av.

Hva skal fartsskriveren og kortet dokumentere?

Registreringene må beskrive det som faktisk er gjort. Et kvarter med lossing skal ikke føres som hvile bare fordi bilen sto parkert. Bruk riktig registrering og nødvendige manuelle tillegg for den aktuelle fartsskriveren.

Ved kontroll av kjøre- og hviletid må sjåføren kunne vise data for inneværende dag og de foregående 56 dagene. Kravet gjelder både nasjonal og internasjonal transport. Ta vare på nødvendig dokumentasjon også når et sjåførkort er utgått eller erstattet.

Fartsskriverkrav avhenger blant annet av utstyr, registreringstidspunkt og transport. Ikke anta at alle kjøretøy har samme løsning. Vegvesenets oversikt over fartsskriver og sjåførkort leder til de ulike ordningene.

Prøv planen uten å se på forklaringen

Hvor mye er kjørt klokken 10.45? Hva er det ved 30-minuttersperioden som gjør at en ny kjøreperiode kan begynne? Hvorfor er ikke lastingen en ny pause? Forklar deretter hvorfor ni timer daglig kjøring fortsatt må tas med når du vurderer neste aktivitet.

Når du planlegger en faktisk tur, må også kjøretøy og last være avklart. Se vektbestemmelser og lastsikring. For prøveforberedelser viser YSK-oversikten hvor temaet hører hjemme.