Lastsikring for lastebil: krefter, surring og kontroll

Lastsikring skal hindre at godset forskyver seg, faller av eller velter. Vekten i seg selv holder ikke lasten på plass. Når lastebilen bremser, vil godset fortsette fremover dersom friksjon og sikring ikke tar opp kreftene.

Start derfor med godset, underlaget og festepunktene. En tilfeldig valgt stropp over en pall er ikke en ferdig sikringsplan.

Hvilke krefter skal sikringen tåle?

For lastebil i kategoriene N2 og N3 angir forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3 minst følgende dimensjonerende krefter:

Sikringen skal i tillegg hindre at lasten heller eller velter. Kravene er ikke en regel om at godset «veier dobbelt ved 80 km/t». Den konkrete kraften avhenger blant annet av masse og akselerasjon; hastigheten alene gir ikke ett slikt tall.

Et regneeksempel som viser størrelsene

En last på 1 000 kg har en tyngde på omtrent 9,81 kN. Med faktorene over blir den dimensjonerende påvirkningen omtrent 7,85 kN fremover og 4,91 kN sideveis eller bakover.

Dette er ikke en beregning av antall stropper. Du må også kjenne friksjon, sikringsmetode, vinkler, utstyr og festepunkter. En tung pall på et glatt gulv kan ikke vurderes som en like tung pall som er riktig blokkert.

Blokkering, direkte surring og overfallssurring

En presenning som dekker godset, er ikke automatisk en sperre som tåler lastens bevegelse. Det samme gjelder en sidegardin. Bruk kapasiteten som faktisk er dokumentert for påbygget og utstyret.

Hva skal du lese på stroppen?

To merkinger som ofte blandes, er LC, surringens kapasitet, og STF, den standardiserte forspenningskraften. STF er særlig relevant når overfallssurring skal skape friksjon. Du skal ikke behandle kapasitet, forspenning og bruddlast som tre navn på samme størrelse.

Les utstyrsleverandørens instruksjoner og bruk beregningsgrunnlaget som gjelder for metoden. Certex forklarer merkingen og forskjellen på LC og STF. Se samtidig etter skader, lesbar etikett, skarpe kanter og egnede festepunkter. Et sterkt bånd hjelper ikke dersom kroken eller festet svikter.

Delvis lossing endrer sikringen

Eksempel: Før første stopp står tre paller tett mot hverandre og mot en egnet støtte. Du losser den fremste pallen. Nå er det et tomrom foran de to som står igjen.

Stroppene kan fortsatt se stramme ut, men den opprinnelige blokkeringen er borte. Sikringen må vurderes før du kjører videre. Det er den nye lastesituasjonen som teller, ikke hvordan bilen var lastet da turen begynte.

Les lastsikring av paller med ulik høyde og vektfordeling på akslene når du endrer oppsettet.

Føreren og transportforetaket har ulike oppgaver

Føreren må kontrollere at kjøretøy og last kan brukes forsvarlig. Transportforetaket har dessuten en veiledningsplikt, og ved transport av gods med høy transportrisiko en særskilt dokumentasjonsplikt, etter § 3-2a. Bestemmelsen gjelder godstransport med kjøretøy over 3 500 kg.

Den vedtatte endringen fra 1. juni 2026 krever blant annet at aktuell dokumentasjon beskriver sikringen og utstyret, er tilgjengelig før lasting og medbringes på transporten. Plikten gjelder de angitte høyrisikotransportene; det er ikke et krav om samme dokumentpakke for enhver vanlig pall.

Test forståelsen

Fortsett med en kort lastebilprøve og bruk forklaringen til å finne hva du må repetere.