Samfunnskunnskapsprøven
FN, NATO og Europarådet har ulike oppgaver
Sorter internasjonale nyheter ved å skille FNs brede samarbeid, NATOs forsvarsallianse og Europarådets menneskerettighetsvern.
Tre nyhetssaker ligger på et bord. Den første gjelder hjelp til mennesker på flukt. Den andre gjelder forsvarssamarbeid ved et angrep på et medlemsland. Den tredje gjelder en dom om brudd på menneskerettighetene i et europeisk land. En elev skriver «EU» på alle tre fordi Norge samarbeider med andre land.
Det er ikke tilstrekkelig. FN, NATO og Europarådet er forskjellige organisasjoner med ulike oppgaver. Samtidig kan temaene deres berøre hverandre. Du bør derfor identifisere både organisasjonen, organet og handlingen som omtales.
En første sortering
| Organisasjon | Sentralt kjennetegn | En vanlig sammenblanding |
|---|---|---|
| FN | Bredt internasjonalt samarbeid om blant annet fred, utvikling og menneskerettigheter | At alt FN gjør er militært |
| NATO | Politisk og militær forsvarsallianse | At all krig hvor et medlemsland deltar automatisk er kollektivt forsvar |
| Europarådet | Demokrati, menneskerettigheter og rettsstat | At organisasjonen er en del av EU |
Tabellen er en inngang, ikke en full beskrivelse av alt organisasjonene gjør. Hvis en oppgave nevner en domstol, må du også finne hvilken domstol det gjelder. En organisasjons navn alene forklarer ikke saksbehandlingen.
FN har flere typer oppgaver
FNs oversikt over eget arbeid viser bredden i organisasjonen. Arbeidet omfatter langt mer enn det som skjer i Sikkerhetsrådet. Internasjonalt samarbeid kan handle om mat, helse, flyktninger, barns situasjon og langsiktige levekår.
I nyheten om mennesker på flukt bør eleven derfor lese hvem som faktisk leverer hjelpen eller uttaler seg. Er det et bestemt FN-organ, nasjonale myndigheter eller en frivillig organisasjon? At en aktivitet gjelder flyktninger, beviser ikke alene at FN utfører den.
Skill også et vedtak fra muligheten til å gjennomføre det. Stater kan være uenige om tiltak, finansiering eller ansvar. Organisasjonens formål er ikke en garanti for at enhver konflikt eller humanitær krise blir løst.
NATO og kollektivt forsvar
NATOs egen forklaring fremhever forsvaret av medlemslandene. Prinsippet om kollektivt forsvar knytter angrep på ett medlemsland til alliansens felles sikkerhet.
Dette skal ikke forstås som en automat som alltid utløser identiske militære handlinger fra alle land. De konkrete vurderingene, beslutningene og tiltakene har betydning. Et medlemslands deltakelse i en konflikt er heller ikke i seg selv bevis for at kollektivt forsvar er påberopt.
I den andre nyhetssaken peker opplysningen om angrep på et medlemsland mot NATO. Men eleven bør fortsatt lese hva som faktisk har skjedd: Er dette en konsultasjon, en beslutning eller en omtale av mulige tiltak? Begrepet forsvarssamarbeid skal ikke brukes til å finne på et vedtak nyheten ikke beskriver.
Europarådet og domstolen i Strasbourg
Europarådets presentasjon beskriver en egen organisasjon, atskilt fra EU. Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, er sentrale i dette systemet.
EMDs omtale av konvensjonen viser forbindelsen mellom rettigheter og rettslig kontroll. EMD skal ikke blandes med EU-domstolen. Navnene kan ligne fordi begge handler om Europa og rett, men de har ulike rettslige grunnlag og oppgaver.
En omtale av en menneskerettsdom betyr heller ikke at man kan sende enhver lokal uenighet direkte dit. Det finnes vilkår for at en klage skal behandles. I en oversiktsoppgave er det nok å kjenne systemet; en virkelig klage krever nærmere undersøkelser.
Les verbet før du velger svar
Marker ordene «vedtar», «anbefaler», «leverer hjelp», «konsulterer» eller «avslår klagen». De viser hva organet gjør. Deretter kobler du handlingen til riktig organisasjon. En politisk anbefaling har en annen funksjon enn en rettslig avgjørelse.
Tilbake ved bordet kan eleven nå foreslå en begrunnet sortering, men bør beholde spørsmålstegn der faktagrunnlaget er tynt. Flyktninghjelp kan peke mot FN-systemet, kollektivt forsvar mot NATO, og en dom fra EMD mot Europarådets menneskerettighetssystem. Det gode svaret bygger på de konkrete opplysningene og forklarer hva som skiller institusjonene.
Organisasjon og medlemsland er ikke det samme
Et siste skille gjelder hvem som uttaler seg. Når en minister i ett land ønsker et tiltak, er det ikke nødvendigvis organisasjonens felles beslutning. Undersøk om uttalelsen kommer fra landets regjering, organisasjonens ledelse eller et organ som har behandlet saken. Dette hindrer en vanlig nyhetsfeil: at et nasjonalt ønske blir presentert som internasjonal enighet. I en oppgave kan du understreke avsenderen og skrive «forslag» eller «beslutning» ved siden av. Da får du frem både hvem som handler, og hvor langt saken har kommet, uten å måtte lære alle institusjonenes detaljer utenat.
Les videre
Neste steg
Prøv det du nettopp leste
Når du kan forklare hovedpoengene med egne ord, kan en kort test vise hvilke deler du bør lese en gang til. Alle spørsmål og forklaringer er tilgjengelige direkte på Repitisjon.
Velg en kort testLes videre
Mer fra Samfunnskunnskapsprøven
Om samfunnskunnskapsprøven
Lær hva samfunnskunnskapsprøven innebærer, hvem som må ta den og hva som kreves for å bestå.
1814 og 1905: to forskjellige steg mot dagens Norge
Forstå forskjellen mellom Grunnloven i 1814, unionen med Sverige og unionsoppløsningen i 1905 gjennom en tydelig tidslinje.
Arbeidskontrakt, lønnsslipp og fagforening
En grundig guide til arbeidskontrakt, lønnsslipp og fagforening med sjekkpunkter, typiske feil og nyttige interne lenker.
Arbeidsliv og velferd
Lær om rettigheter i arbeidslivet, NAV, skattesystemet og velferdstjenester som er pensum til samfunnskunnskapsprøven.