1814 og 1905: to forskjellige steg mot dagens Norge

På en tidslinje står både 1814 og 1905 merket med «Norge blir selvstendig». En elev stryker det første årstallet fordi to svar virker umulig. En annen mener at Grunnloven må ha kommet i 1905, siden det var da unionen med Sverige tok slutt.

De to årstallene viser forskjellige endringer. I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og nye politiske institusjoner, men gikk senere samme år inn i union med Sverige. I 1905 ble denne unionen oppløst. En tidslinje blir mer nyttig når du skriver hva som endret seg, i stedet for å bruke samme merkelapp på alt.

Begynn med tre spørsmål

Historiske politiske ordninger kan beskrives ved å spørre hvem landet har som konge, hvilke egne institusjoner det har, og hvordan forholdet til andre stater er organisert. Svarene trenger ikke endres samtidig.

Det gjør det mulig å forstå at Norge kunne ha egen grunnlov og eget storting i en union. En union er ikke i seg selv bevis for at alle lover og institusjoner i landene var identiske. Du må se på den konkrete ordningen.

1814 var et år med flere faser

Stortingets fremstilling av Eidsvoll og Grunnloven viser hvorfor året ikke kan reduseres til én dag. Etter oppløsningen av forbindelsen med Danmark oppstod et norsk forsøk på selvstendighet. Riksforsamlingen på Eidsvoll utarbeidet Grunnloven.

Senere i året førte konflikten med Sverige til en annen løsning. Norge gikk inn i union under en felles konge og beholdt Grunnloven i revidert form. Det er derfor riktig å knytte 1814 til Grunnloven, selv om den politiske situasjonen endret seg etter mai.

I en oppgave bør du undersøke om spørsmålet gjelder Grunnlovens tilblivelse, unionens etablering eller dagens markering. «Hva feirer vi 17. mai?» har et annet fokus enn «Når tok unionen med Sverige slutt?».

Hva bestod gjennom unionen?

Norge hadde egne politiske institusjoner i unionstiden. Forholdet mellom kongemakt og Storting var likevel preget av strid om myndighet og selvstendighet. En ordning kan bestå lenge uten at alle er enige om hvordan makten skal fordeles.

Dette er nyttig når du leser om senere demokratisering. Grunnloven var et grunnlag som ble brukt, diskutert og endret. Den var ikke en garanti for at alle mennesker straks hadde dagens politiske rettigheter. Unionshistorie og stemmerettshistorie henger sammen, men er forskjellige temaer.

1905 var også en prosess

Stortingets utstilling om unionen med Sverige beskriver vedtaket 7. juni, folkeavstemningen i august og de senere forhandlingene. Sverige anerkjente norsk selvstendighet i oktober.

Det er dermed for enkelt å si at ett norsk vedtak alene løste hele forholdet mellom statene. Samtidig er 7. juni et sentralt holdepunkt fordi Stortinget da erklærte unionen oppløst. Skillet mellom vedtak, støtte og internasjonal avklaring gir bedre forståelse enn en løs samling datoer.

Reparasjon av den feilaktige tidslinjen

Behold begge årstallene, men erstatt teksten. Skriv «egen grunnlov; senere union med Sverige» ved 1814 og «unionen med Sverige oppløses» ved 1905. Legg en strek mellom dem som viser at Norge hadde egne institusjoner gjennom unionstiden.

Prøv deretter to kontrollspørsmål. Hvis noen påstår at Norge ikke hadde en grunnlov før 1905, peker tidslinjen mot 1814. Hvis noen påstår at unionen med Sverige tok slutt da Grunnloven ble laget, peker den mot 1905. Et godt svar forklarer både hva som kom tidlig og hva som først endret seg senere, uten å gjøre historien enklere enn den var.

Et ekstra kort på tidslinjen kan vise forskjellen mellom en institusjon og personen som leder den. Et skifte av konge betyr ikke nødvendigvis at grunnloven avskaffes, akkurat som en endring av grunnloven ikke nødvendigvis skaper et helt nytt land. Bruk slike spørsmål til å undersøke hva som faktisk var felles i unionen, og hva Norge beholdt selv. Unngå å overføre dagens bilde av samarbeid mellom stater direkte til en ordning fra attenhundretallet.

Les videre

• Geografi og historie
• Demokrati og rettigheter
• Fra lovforslag til lov: Stortinget, regjeringen og domstolene