Samfunnskunnskapsprøven
Parlamentarisme, tillit og regjeringsskifte
Forstå hvorfor størst parti ikke automatisk får regjeringen, og skill mindretallsregjering, mistillit og kabinettsspørsmål.
Et oppdiktet stortingsvalg gir partiA 60 representanter, partiB 45, partiC 40 og partiD 24. PartiAblir klart størst. En elev mener at dette automatisk betyr at partiet skal lede regjeringen, og at alle andre muligheter er udemokratiske.
Regnestykket viser hvorfor flere opplysninger trengs. PartiBogC har til sammen 85 av 169 representanter. Hvordan partiene samarbeider og forholder seg til en regjering, kan derfor være viktigere enn hvem som alene er størst. Parlamentarisme handler om regjeringens forhold til Stortinget, ikke en automatisk premie til det største partiet.
Stortinget og regjeringen er forskjellige organer
Velgerne velger Stortinget ved stortingsvalg. Regjeringen dannes på et parlamentarisk grunnlag og må forholde seg til Stortingets kontroll og vedtak. En regjering kan bestå av ett parti eller flere partier.
Norge praktiserer negativ parlamentarisme. Regjeringen trenger ikke vinne en bestemt innsettingsavstemning som viser at et flertall uttrykkelig støtter den. Men den må gå av dersom Stortinget vedtar mistillit. Dette bidrar til å forklare hvorfor mindretallsregjeringer er mulige.
Se Stortingets forklaring av parlamentarismen og omtalen av regjeringsdanning.
Regn på mandatene uten å dikte opp støtte
| Parti i eksemplet | Mandater | Hva tallet viser |
|---|---|---|
| A | 60 | Størst alene, men ikke over halvparten |
| B | 45 | Kan inngå i forskjellige samarbeidsgrunnlag |
| C | 40 | Kan sammen med B få 85 |
| D | 24 | Kan få betydning for andre kombinasjoner |
| Totalt | 169 | Viser rammen for det oppdiktede eksemplet |
Tallene alene sier ikke atBogCfaktisk ønsker å regjere sammen. Det må være oppgitt eller undersøkes. Et godt øvingssvar bruker mulige kombinasjoner for å vise at største parti ikke avgjør alt, uten å gjøre en regnemulighet til en faktisk avtale.
Hva er en mindretallsregjering?
En mindretallsregjering består av partier som ikke selv har flertall på Stortinget. Den må søke støtte i saker den vil få vedtatt. Støtten kan komme gjennom faste avtaler eller mer skiftende samarbeid, avhengig av den politiske situasjonen.
At en regjering taper en vanlig avstemning, betyr ikke automatisk at den må gå av. Skillet mellom et politisk nederlag og et vedtatt mistillitsforslag er derfor viktig. En mindretallsregjering kan få endret forslagene sine og likevel fortsette.
Det betyr heller ikke at Stortinget har mindre ansvar når regjeringen har flertall. Kontrolloppgaven består. Flertall kan påvirke politisk styrke, men organenes roller forsvinner ikke.
Mistillit og kabinettsspørsmål kommer fra ulike sider
Mistillit fremmes og behandles i Stortinget. Hvis et mistillitsforslag blir vedtatt, må den berørte regjeringen eller statsråden gå av. Dette er et av de tydeligste uttrykkene for parlamentarisk ansvar.
Et kabinettsspørsmål stilles av regjeringen. Den knytter da sin fortsatte eksistens til utfallet i en bestemt sak. Dette er ikke det samme som at Stortinget selv har fremmet et mistillitsforslag, selv om begge situasjoner kan føre til avgang.
I en øvelse kan du skrive hvem som tok initiativet før du velger begrep. «Regjeringen sier den går hvis forslaget faller» peker i en annen retning enn «Stortinget vedtar at det ikke har tillit».
Regjeringsskifte er ikke et nytt stortingsvalg
En ny regjering kan dannes innenfor samme stortingsperiode. Stortingets sammensetning endres ikke automatisk fordi regjeringen går av. I Norge finnes ikke en alminnelig adgang for regjeringen til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg for å løse en slik konflikt.
Dette gjør det viktig å holde valg, regjeringsdanning og politiske forhandlinger atskilt. En velger kan være misfornøyd med en bestemt samarbeidsløsning, men det er et annet spørsmål enn om løsningen har et parlamentarisk grunnlag.
Begrunn hovedeksemplet
PartiAhar flest representanter, men 60 er ikke et flertall av 169. Andre samarbeid kan være mulige, og en mindretallsregjering kan også eksistere dersom det parlamentariske grunnlaget tillater det. Vi vet ikke hvilket samarbeid som faktisk dannes uten flere opplysninger.
Det presise svaret viser derfor både hva regnestykket gir og hva det ikke gir. Du kan forklare hvorfor størst ikke betyr automatisk regjeringsrett, samtidig som du unngår å presentere en oppdiktet partifordeling som en virkelig politisk prognose.
Se også forskjellen mellom å støtte en regjering og å delta i den. Et parti kan holde seg utenfor regjeringen, men likevel gi nødvendig støtte i enkelte saker eller gjennom en avtale. Dette er ikke det samme som at partiet automatisk har statsråder. Når en oppgave omtaler et samarbeid, må du derfor undersøke hvilken type støtte som faktisk er beskrevet.
Les videre
Neste steg
Prøv det du nettopp leste
Når du kan forklare hovedpoengene med egne ord, kan en kort test vise hvilke deler du bør lese en gang til. Alle spørsmål og forklaringer er tilgjengelige direkte på Repitisjon.
Velg en kort testLes videre
Mer fra Samfunnskunnskapsprøven
Om samfunnskunnskapsprøven
Lær hva samfunnskunnskapsprøven innebærer, hvem som må ta den og hva som kreves for å bestå.
1814 og 1905: to forskjellige steg mot dagens Norge
Forstå forskjellen mellom Grunnloven i 1814, unionen med Sverige og unionsoppløsningen i 1905 gjennom en tydelig tidslinje.
Arbeidskontrakt, lønnsslipp og fagforening
En grundig guide til arbeidskontrakt, lønnsslipp og fagforening med sjekkpunkter, typiske feil og nyttige interne lenker.
Arbeidsliv og velferd
Lær om rettigheter i arbeidslivet, NAV, skattesystemet og velferdstjenester som er pensum til samfunnskunnskapsprøven.