Stemmeretten ble utvidet over tid

En familie lager en historisk fortelling om fire voksne slektninger: en kvinne med høy inntekt, en kvinne uten slik inntekt, en mann med eiendom og en mann som mottar fattighjelp. «Alle var voksne, så alle kunne vel stemme?» spør den yngste.

Det er en forståelig tanke hvis dagens demokrati brukes som målestokk. Men stemmeretten ble utvidet over tid, og historiske vilkår kunne knytte politisk deltakelse til kjønn, økonomi, alder og andre forhold. For å svare må familien vite både årstall og hvilket valg det gjelder.

Grunnlov betydde ikke stemmerett for alle

Et land kan ha en folkevalgt forsamling uten at hele den voksne befolkningen kan velge den. Derfor er det ikke nok å vise til Grunnloven av 1814 og avslutte forklaringen der. Spørsmålet er også hvem som ble regnet som stemmeberettiget.

Dette skillet gjør demokratisering til mer enn en liste over konger og regjeringer. Rettigheten til å påvirke hvem som vedtar lover, var i seg selv en politisk strid. De som var utestengt, måtte ofte påvirke gjennom organisasjoner, møter, underskrifter og støttespillere som allerede hadde politisk adgang.

Milepælene må ha riktig forklaring

Se Stortingets historikk om stemmerettskampen og tidslinjen over stemmerettens historie. Årstallene er holdepunkter, ikke en fullstendig regelbok for hver person.

Hvorfor skillet mellom kommunevalg og stortingsvalg?

Kampen foregikk på flere arenaer. Noen kvinner kunne få stemmerett i kommunale valg før de fikk samme rett ved stortingsvalg. En oppgave som bare sier «hun kunne stemme», kan derfor mangle en avgjørende opplysning.

I familieeksemplet skal du ikke gi alle kvinnene samme svar på et tidspunkt med økonomiske vilkår. Du skal heller ikke overføre adgang ved ett valg direkte til et annet. Spør først hvilket år og hvilken valgtype historien handler om, og bruk deretter vilkårene som gjaldt der.

Denne måten å lese på er også nyttig i dag. Stortingsvalg og lokalvalg har forskjellige regler om blant annet statsborgerskap. Den historiske forklaringen er ikke tilstrekkelig for å avgjøre om et nålevende familiemedlem kan stemme ved neste valg; da må gjeldende valgregler brukes.

Rettigheter ble endret gjennom organisert innsats

Stemmerettskampen omfattet forslag, debatter, foreninger og omfattende underskriftsarbeid. At et forslag ble avvist, betydde ikke at kravet forsvant. Nye initiativer og endrede politiske holdninger kunne senere gi et annet resultat.

Ikke forklar dette som om hele befolkningen var enig fra starten og bare ventet på en dato. Motstanden handlet også om forestillinger om kvinners og menns roller. En historisk fremstilling bør vise at likestilling ble diskutert og kjempet frem, uten å tilskrive alle som levde i perioden identiske meninger.

Et viktig forbehold ved ordet «allmenn»

En vanlig huskeregel er menn i 1898 og kvinner i 1913. Den er nyttig, men må ikke brukes som bevis for at alle voksne fikk stemme uten begrensninger fra disse datoene. Historiske aldersgrenser og andre vilkår gjaldt fortsatt.

Stortingets omtale av stemmerett og fattigunderstøttelse viser hvorfor også 1919 er relevant. Mennesker kunne rammes av økonomiske begrensninger selv etter at kjønnsskillet var endret.

Når familien rydder i historien sin, bør den derfor bruke et lite skjema: personens oppgitte forhold, årstall, valgtype og aktuelt vilkår. La felter stå åpne når opplysningene mangler. Et presist svar viser hva en milepæl endret, og hvorfor den ikke uten videre avgjør alle de fire slektningenes situasjon.

Familien kan dessuten lage to parallelle linjer: én for endringer i loven og én for handlingene som bidro til dem. På den andre linjen kan den plassere foreningsarbeid, argumentasjon og underskriftsaksjoner uten å dikte opp hvem den enkelte slektningen støttet. Slik blir det synlig at formelle vedtak har en politisk forhistorie. Det gir også plass til å diskutere forskjellen mellom å ha en rett og å ha praktiske muligheter til å bruke den.

Les videre

• Demokrati og rettigheter
• Familie og likestilling
• 1814 og 1905: to forskjellige steg mot dagens Norge