Fortrolig informasjon: skill taushetsplikt fra plikt til å avverge

En offentlig ansatt får fortrolige opplysninger i to forskjellige samtaler. I samtale A forteller en person om privat økonomi uten opplysninger om et lovbrudd som omfattes av avvergingsplikten. I samtale B kommer konkrete og troverdige opplysninger som gjør et planlagt tvangsekteskap mest sannsynlig, og det er fortsatt mulig å søke å avverge det.

Dette oppdiktede eksemplet endrer både opplysningenes innhold og den relevante plikten. Taushetsplikt og avvergingsplikt må vurderes etter sitt eget grunnlag. Du kan verken si «fortrolig betyr at jeg aldri kan handle» eller «enhver bekymring gir adgang til å dele alt».

Hvilke vilkår gjør samtale B annerledes?

Straffeloven § 196 gjelder bestemte lovbrudd, ikke all mulig ulovlig atferd. Den angir også en terskel: Det må fremstå som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått, på et tidspunkt da det fortsatt er mulig å søke å avverge lovbruddet eller følgene.

Tvangsekteskap er blant lovbruddene bestemmelsen omfatter. Eksemplet oppgir at terskelen og muligheten for avverging er til stede. Derfor er det ikke bare et generelt rykte om at noen «kanskje gjør noe galt».

Regelteksten kan kontrolleres i straffeloven § 196. Plikt.no forklarer avvergingsplikten og beskriver at den gjelder alle og uten hensyn til taushetsplikten når vilkårene gjelder.

Hvorfor samtale A ikke gir samme konklusjon

Vanlige private økonomiske opplysninger kan være taushetsbelagte. Vi har ikke oppgitt forhold som fyller avvergingspliktens vilkår. Det er derfor feil å gjøre samtale A til grunnlag for generell utlevering ved bare å bruke ordet «forebygging».

Det kan finnes andre regler som gir rett eller plikt til å dele opplysninger i en virkelig situasjon. Men disse må undersøkes på sitt eget grunnlag. Vi kan ikke legge et uspesifisert lovbrudd inn i eksemplet for å få ønsket svar.

Avverging er ikke offentlig utlevering

Å søke å avverge gjennom anmeldelse eller annen relevant handling er noe annet enn å publisere opplysninger til allmennheten. En person skal ikke konfrontere en mulig gjerningsperson på en farlig måte eller dele hele saken i sosiale medier som en automatisk løsning.

I en virkelig faresituasjon må riktig hjelp og myndighetskontakt brukes. Opplysninger må være relevante for formålet. Denne guiden gir ingen operativ plan for en bestemt hendelse og avgjør ikke en konkret persons straffansvar. Den viser hvorfor et relevant handlingsspor må undersøkes når avvergingsvilkårene foreligger.

Ikke bland alle varslingsplikter

En bekymringsmelding til barnevernet og avvergingsplikten er ikke identiske ordninger. Hvem plikten gjelder, terskelen og mottakeren kan være forskjellige. Det er mulig at flere plikter er relevante, men ett navn erstatter ikke vurderingen av de andre.

Les barns rettigheter og meldeplikt ved bekymring for det separate temaet. Bruk ord og begreper i teoripensum til å markere «bestemte», «mest sannsynlig» og «fortsatt mulig» i en oppgave.

Kontrollspørsmål

Hvorfor må lovbruddstypen identifiseres? § 196 gjelder en avgrenset liste, ikke alle forhold.

Opphever taushetsplikten avvergingsplikten? Ikke når avvergingsvilkårene er oppfylt.

Gir avverging rett til å publisere alt? Nei. Formål, handling og nødvendige opplysninger må holdes sammen. Et godt svar forklarer plikten uten å gjøre den større eller mindre enn regelgrunnlaget støtter.