Utdanningsveier for voksne

En voksen har mange års praktisk arbeidserfaring fra et annet land, men mangler dokumenter som viser fullført skolegang. Hun ønsker en formell yrkeskompetanse og spør om hun må begynne helt på nytt, eller om erfaringen automatisk gir et norsk fagbrev.

Ingen av delene kan avgjøres ut fra den korte beskrivelsen. Riktig utdanningsvei avhenger av tidligere opplæring, faktisk kompetanse, rettigheter og ønsket mål. Arbeidserfaring er relevant, men er ikke automatisk et vitnemål. Manglende papirer betyr heller ikke at personen mangler all kunnskap.

Kartlegg før du velger et kurs

Skriv ned hvilken opplæring personen har gjennomført, hvilke dokumenter som finnes, hva hun har gjort i arbeid, og hvilken sluttkompetanse hun ønsker. Skill mellom å ha behov for norskopplæring, grunnleggende ferdigheter, videregående opplæring og en senere høyere utdanning.

Udirs oversikt over opplæring for voksne viser at det finnes flere løp. Et tilfeldig kurs med et kjent navn er ikke nødvendigvis riktig inngang.

Forberedende opplæring for voksne

Forberedende opplæring for voksne, FOV, retter seg mot behov på et annet nivå enn videregående. Udirs forklaring av retten til grunnleggende ferdigheter beskriver at også konkrete ferdighetsbehov kan være relevante.

Det er derfor for enkelt å spørre bare om personen «har gått på skole». Hun kan ha opplæring fra før og likevel ha behov som må undersøkes. Samtidig avgjøres retten etter lovens vilkår. Denne guiden gir ingen individuell innvilgelse på grunnlag av arbeidserfaring eller innvandrerbakgrunn.

Videregående for voksne

Videregående opplæring kan lede mot studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Voksenopplæring skal ikke forstås som en helt ny skoleart uten forbindelse til faglige krav. Tilbudet og organiseringen må ses sammen med hva deltakeren allerede kan og hvilken kompetanse som mangler.

Udirs gjeldende oversikt over retten til videregående forklarer blant annet valgmuligheten for dem mellom 19 og 24 år og voksenordningen fra 24 år. Andre vilkår er også relevante. Ikke bruk alder alene som bevis for at en person har krav på et bestemt tilbud.

En vanlig feil er å tenke at alle voksne alltid har nøyaktig samme antall skoleår igjen. Det som må læres, kan variere. Retten og opplæringsbehovet må undersøkes i den aktuelle situasjonen.

Hva gjør en realkompetansevurdering?

Realkompetanse omfatter kunnskap og ferdigheter som kan være opparbeidet gjennom flere former for læring, også arbeid. En vurdering undersøker kompetansen opp mot relevante krav. Den er ikke bare en opptelling av hvor mange år personen har vært ansatt.

Udirs veileder om realkompetansevurdering beskriver arbeidet med kartlegging og vurdering. Resultatet kan få betydning for videre opplæring. Det gir ikke grunnlag for å love at all erfaring blir godkjent eller at ingen opplæring gjenstår.

I eksemplet bør kvinnen beskrive konkrete arbeidsoppgaver og samle det hun har av dokumentasjon. Et godt arbeidsnotat kan vise både oppgaver hun mestrer og områder hun vil lære mer om. Ærlig kartlegging er mer nyttig enn å overdrive for å få et kortest mulig løp.

Skill utdanning fra andre godkjenninger

Opptak til en utdanning, fullført sluttkompetanse og retten til å utøve et bestemt yrke er forskjellige spørsmål. Noen yrker har egne krav eller godkjenningsordninger. Ikke anta at ett positivt svar automatisk avgjør alle tre.

Kvinnens neste steg er derfor å avklare grunnlaget med riktig opplæringsmyndighet, undersøke muligheten for realkompetansevurdering og få en plan mot ønsket mål. Et presist øvingssvar plasserer henne ikke automatisk i høyere utdanning eller helt tilbake ved starten. Det viser hvilke opplysninger som må avklares, og hvordan eksisterende kompetanse kan bli relevant uten å erstatte vurderingen.

Be gjerne om at veiledningen oppsummerer hvem som gjør hva videre. En plan kan skille mellom dokumenter deltakeren skal hente, kompetanse som skal kartlegges, og et senere vedtak eller opptak. Da unngår hun å tolke en vennlig veiledningssamtale som et endelig svar. Hun får samtidig et konkret neste steg fremfor en vag beskjed om å «ta mer utdanning».

Les videre

• Helse og utdanning
• Arbeidsliv og velferd
• Rett til opplæring og plikt til grunnskole