Ett bord, én åpenbart påvirket gjest: hvem kan skjenkes?

Fire venner sitter rundt et bord. Tre snakker rolig og vil bestille et nytt glass. Den fjerde snøvler, sjangler og klarer ikke å holde balansen. Servitøren vurderer personen som åpenbart påvirket av rusmidler. En av de andre sier: «Bare la være å servere ham, så er bestillingen vår grei.»

Dette er en egen regel om bordfellesskap. Når én eller flere som sitter sammen er åpenbart påvirket, skal det ikke serveres alkohol til noen i gruppen før den eller de påvirkede er fjernet. Oppgaven gjelder derfor flere enn personen som viser tegn til påvirkning.

Hva er opplysningen som avgjør?

Det er ikke antall glass som står på bordet. Det er heller ikke hvem som tilbyr å betale. Den avgjørende kombinasjonen er at gjestene sitter sammen og at én er vurdert som åpenbart påvirket.

Se på tre mulige handlinger:

Det siste alternativet svarer på situasjonen. Det er ikke en vurdering av at alle fire nødvendigvis er like påvirket. Bordregelen gjelder selv om noen av de andre fremstår upåvirket.

«Åpenbart påvirket» er mer enn en løs merkelapp

En ansatt må vurdere atferden og situasjonen. Oppgaven gir flere tydelige tegn og sier uttrykkelig at personen er vurdert som åpenbart påvirket. Derfor kan vi bruke regelen uten å gjette promille.

I en virkelig situasjon bør enkelttegn ikke behandles mekanisk. Ustøhet kan ha andre årsaker, og det er den konkrete vurderingen som teller. En rolig samtale med gjesten og relevante observasjoner kan gjøre vurderingen mer presis. Målet er forsvarlig håndtering, ikke å bruke en tilfeldig antakelse som begrunnelse.

Flytting av stol løser ikke alt

Endre situasjonen: Den påvirkede gjesten setter seg ved bardisken, men er fortsatt i lokalet. Kan stedet da servere de andre fordi det tidligere bordet er tomt for påvirkede personer?

Denne endringen kan ikke brukes som en snarvei rundt plikten til å sørge for at åpenbart påvirkede personer forlater stedet. Det er flere plikter i spill. Selv om en detalj om sitteplass endres, forsvinner ikke ansvaret for den påvirkede personen.

Unngå å lage en egen regel om at to meters avstand automatisk løser bordfellesskapet. Saken må vurderes etter faktisk samvær og de øvrige pliktene, fremfor å gjøre møblering til et magisk unntak.

Bortvisning og bistand må sees sammen

Gjesten må håndteres med nødvendig hjelp dersom vedkommende ikke kan ta vare på seg selv. «Ut på fortauet, så er oppgaven ferdig» er derfor en dårlig løsning når personen er hjelpeløs. Serveringsforbudet fritar ikke stedet fra bistandsplikten.

Et realistisk arbeidsopplegg kan innebære å hente ansvarlig medarbeider, holde situasjonen rolig og sørge for egnet hjelp. Hvilken hjelp som er nødvendig, avhenger av tilstanden. Alkoholserveringen skal uansett ikke fortsette som om problemet bare var en vanskelig bestilling.

Begrunn uten å overdrive

Et godt øvingssvar har to deler: Først forklarer det hvorfor alkoholen ikke kan serveres til bordfellesskapet. Deretter forklarer det hvorfor den påvirkede gjesten må følges opp forsvarlig. Det gjør svaret bedre enn en kort avvisning uten begrunnelse.

Prøv til slutt å fjerne opplysningen om åpenbar påvirkning. Da er denne konkrete bordregelen ikke automatisk utløst, selv om stedet fortsatt skal vurdere forsvarlig skjenking. Å kunne forklare denne endringen viser at du anvender vilkåret, fremfor å nekte hele grupper bare fordi noen fremstår annerledes.

Kilder og videre forklaring

Les Lover og plikter i hverdagen.

Les Ord og begreper i teoripensum.

Offentlig fagkilde.