Risikobasert salgs- og skjenkekontroll

Kommunen skal planlegge årets salgs- og skjenkekontroller. På listen står både en nattåpen bar med mange gjester og en liten dagbutikk med oversiktlig drift. En deltaker i planmøtet mener at alle skal få tre besøk hver, fordi forskriften bruker tallet tre.

Det blander to krav. Minimum for hvert enkelt sted og minimum for kommunens samlede kontrollvirksomhet er forskjellige størrelser. I tillegg skal kontrollene gjennomføres så ofte behovet tilsier. Risikoen kan derfor gi en annen fordeling enn tre like besøk til alle.

Les minstekravet i to deler

Alkoholforskriften §9-7 sier at hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst én gang årlig. Kommunen skal dessuten utføre minst tre ganger så mange kontroller som den har salgs- og skjenkesteder. Den siste regelen er et samlet omfangskrav, ikke en garanti om nøyaktig tre besøk ved hvert sted.

Se Helsedirektoratets kommentarer til §9-7. Tallet er et gulv, ikke en begrunnelse for å avslutte kontrollen hvis behovet krever mer.

Tenk at en forenklet kommune har ti ordinære steder som inngår i beregningen. Da gir samlet minimum minst 30 kontroller, samtidig som ingen av de ti kan stå uten sitt årlige besøk. Dette er et regneeksempel, ikke en full modell for alle arrangementer og bevillingstyper.

Fordelingen oppfyller de viste antallskravene dersom øvrige forutsetninger er riktige. Den beviser ikke alene at planen er god. Kommunen må kunne begrunne risikoen og undersøke om kontrollene faktisk treffer relevante forhold.

Hva gjør et sted mer risikoutsatt?

Åpningstider, konsept, gjestemengde, tidligere hendelser og sesong kan være relevante. En bar med høy aktivitet sent på natten kan ha andre kontrollbehov enn en liten butikk på dagtid. Dette innebærer ikke en forhåndsdom om at baren driver ulovlig.

Kontrollplanen bør heller ikke gi evig trygghet til et sted med god historikk. Ny eier, endrede arealer, nye salgsformer eller mange nye ansatte kan endre risikobildet. Opplysninger som kommer gjennom året, må kunne føre til nye prioriteringer.

Tenk at butikken begynner med hjemlevering. Da kan en plan som bare vurderer den vanlige kassen, bli for snever. Kontrollspørsmålene må følge den faktiske aktiviteten, ikke bare virksomhetens gamle kategori i et regneark.

Tidspunktet må passe med det som undersøkes

Et kontrollbesøk på en nesten tom bar tidlig på ettermiddagen kan gi informasjon, men undersøker ikke nødvendigvis risikoen som oppstår under nattens største press. En kontrollplan bør derfor forklare hvilke situasjoner den skal gi kunnskap om.

Det samme gjelder salgssteder. Hvis problemet gjelder håndtering ved salgstidens slutt, må kontrollen kunne si noe om denne delen av driften. Antallet besøk kan være høyt uten at de relevante hendelsene observeres.

En god plan kombinerer antall, tidspunkt og innhold. Den bør kunne justeres når kontrollresultatene viser at et bestemt område trenger mer oppfølging. Risiko er et arbeidsgrunnlag som må holdes oppdatert.

Kvalitet krever mer enn en besøksliste

Kommunen har ansvar for at kontrollørene har nødvendig opplæring og kompetanse. Alkoholforskriften §9-3 omfatter regelverk, kontrollmetoder og rapportskriving.

En registrering av at noen var innom stedet, dokumenterer ikke at kontrollen undersøkte riktige forhold eller at rapporten er presis. Bruk derfor gjennomgangen til å spørre hva kontrollørene så, hva de kunne vurdere og hvilke opplysninger som fortsatt mangler.

Hovedeksemplet bør besvares ved å forklare forskjellen mellom samlet minimum og risikobasert fordeling. Det riktige tallet er nødvendig, men det er koblingen mellom regel, faktisk drift og begrunnet prioritering som gjør planen forståelig.

Kommunen bør kunne forklare prioriteringen uten å offentliggjøre opplysninger som ødelegger kontrollens formål eller personvernet. En faglig begrunnelse kan bygge på driftsform og dokumenterte risikoforhold, ikke rykter om bestemte gjester. Når et besøk gir nye opplysninger, kan neste kontroll rettes inn mot det som faktisk trenger avklaring. Slik blir planen en sammenhengende arbeidsprosess og ikke bare en årsoversikt over avkryssede besøk.

Kontrollplanen bør derfor vise både forutsetningene ved årets start og hvordan ny kunnskap fører til begrunnede endringer underveis.

Les videre

• Et skjenkeavvik er loggført: hva mangler fortsatt?
• Når styreren slutter: hvem har ansvar for bevillingen?