YSK - Yrkessjåførkompetanse
Delt døgnhvil: hvorfor to pluss ni gir et annet svar
Sammenlign to tidslinjer og regn både varighet, rekkefølge og hvilen innenfor 24-timersperioden.
To sjåfører avslutter forrige hvil klokken 06.00. Den første hviler fra 12.00 til 15.00 og deretter fra 21.00 til 06.00 neste dag. Den andre hviler fra 13.00 til 15.00 og deretter i det samme siste tidsrommet. Begge sier at de har «mye hvile». Har de samme type døgnhvil?
Nei. Delt normal døgnhvil krever minst tre timer i den første delen og minst ni timer i den siste. En totimersperiode kan ikke erstattes av en større total på en lapp. Rekkefølge og sammenhengende varighet i hver del er relevante, i tillegg til riktig tidsvindu.
Regn hver del separat
| Sjåfør | Første del | Siste del | Klassifisering i eksemplet |
|---|---|---|---|
| Første | Tre timer | Ni timer | Oppfyller varigheten for delt normal døgnhvil |
| Andre | To timer | Ni timer | Ikke delt normal døgnhvil; siste del er ni timer |
For den første blir samlet hvile tolv timer, ikke ni. For den andre blir totalen elleve timer, men den er verken elleve sammenhengende timer eller delt som minst tre pluss ni. Den siste ni-timersperioden må derfor vurderes som redusert døgnhvil, med de vilkårene som gjelder for dette.
Oppgaven forutsetter at periodene faktisk er hvile. Hvis en sjåfør utfører arbeid underveis, må den berørte perioden vurderes på nytt. Et hvilesymbol gjør ikke et telefonmøte eller papirarbeid til fri hvile.
Hvorfor summen kan villede
Et feilalternativ sier at den andre sjåføren har elleve timer totalt og derfor normal døgnhvil. Det overser at hovedregelen om elleve timer gjelder sammenhengende hvile. Ved deling må de særskilte delkravene være oppfylt.
Et annet feilalternativ sier at ni pluss tre alltid er det samme som tre pluss ni. Men ved delt døgnhvil skal den siste perioden være minst ni timer. En lang periode først og en kort periode sist løser ikke denne rekkefølgen automatisk.
Regnestykket er altså nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Du må også fortelle hva som ble lagt sammen, og hvorfor akkurat disse periodene kan klassifiseres på den måten.
Legg 24-timersvinduet over tidslinjen
Begge avsluttet forrige hvil klokken 06.00. I hovedeksemplet går det aktuelle tidsvinduet til klokken 06.00 neste dag. Derfor ligger de oppgitte periodene innenfor vinduet.
Endre nå siste periode slik at den begynner klokken 22.00 og varer til 07.00. På veggklokken er dette ni timer, men bare åtte av dem ligger før klokken 06.00. En time etter grensen kan ikke uten videre brukes som om den var innenfor det samme vinduet.
Dette viser hvorfor «sov i ni timer» er for lite informasjon hvis spørsmålet også gjelder når hvilen måtte være gjennomført. Oppgi både startpunktet for beregningen og hvor mye hvile som ligger innenfor perioden.
Redusert hvil har sin egen begrensning
Ni timers døgnhvil kan brukes som redusert hvil innenfor de aktuelle reglene. Vegvesenets veiledning oppgir maksimalt tre slike reduksjoner mellom to ukehviler. Hvis den andre sjåføren allerede har brukt disse, er ikke bare ni timer nok til å konkludere med at planen er i orden.
Den første sjåføren i vårt eksempel oppfyller delkravene til normal døgnhvil. Dette er derfor ikke samme klassifisering som en redusert ni-timersperiode. Hold forskjellen tydelig når du teller reduksjoner i en større arbeidsplan.
Begrunn et svar med fire opplysninger
Skriv hvilken hvileform som vurderes, varigheten av hver sammenhengende del, rekkefølgen og tidsvinduet. Deretter kan du undersøke eventuelle begrensninger for redusert hvil. Denne forklaringen gjør det mulig å kontrollere svaret, og viser hvorfor en lik total ikke alltid gir samme juridiske resultat.
Kilder og videre forklaring
Les Planlegging av arbeidsdag i YSK.
Neste steg
Prøv det du nettopp leste
Når du kan forklare hovedpoengene med egne ord, kan en kort test vise hvilke deler du bør lese en gang til. Alle spørsmål og forklaringer er tilgjengelige direkte på Repitisjon.
Velg en kort testLes videre
Mer fra YSK - Yrkessjåførkompetanse
Avviksrapportering etter nestenulykker i YSK
Praktisk guide til avviksrapportering etter nestenulykker i YSK med tydelige vurderinger, feil du bør unngå og videre lenker i samme læringsspor.
Begge sendingene er små: hvorfor kan dokumentkravene være ulike?
En sending i begrensede mengder og en sending vurdert etter ADR 1.1.3.6 har forskjellige grunnlag. Finn hvilke fakta som mangler før du overfører et …
Defekt sjåførkort eller glemt kort: ulike vilkår
Følg melding, erstatningssøknad og utskrifter når kortet svikter, og skill dette fra et kort som ligger hjemme.
Dokumentasjon og kontroll i YSK
En ryddig oversikt over hva som skal være på plass av dokumentasjon, kontroll og avviksrutiner.