Fallsikringsutstyr: merking, kontroll og kassering

En sele ser hel ut, men etiketten er uleselig. I kontrollmappen ligger et skjema med riktig modellnavn uten entydig identifikasjon. En medarbeider mener at det viktigste er at sømmene ser fine ut. Hva må avklares før utstyret kan brukes?

Tilstand, identitet og dokumentasjon må henge sammen. Et kontrollskjema for en liknende sele viser ikke uten videre hva som er gjort med denne enheten. Og en overflatisk visuell sjekk kan ikke erstatte produsentens opplysninger og virksomhetens kontrollrutiner.

Begynn med hvilken enhet du har

Merking og produsentens informasjon hjelper brukeren å identifisere produktet, finne riktig bruksanvisning og forstå begrensningene. Dersom nødvendig informasjon ikke kan leses eller gjenfinnes, må dette avklares med ansvarlig funksjon før utstyret tas i bruk.

Arbeidstilsynets veiledning om personlig verneutstyr beskriver blant annet merking, bruksanvisning og arbeidsgiverens rutiner. Produktdokumentasjon og den løpende oppfølgingen av utstyret besvarer forskjellige spørsmål.

Dette er ikke en teknisk kontrolliste for alle typer fallsikringsutstyr. Riktig kontroll må følge kravene for det konkrete produktet og bruken.

Brukerkontroll og planlagt ettersyn er ulike oppgaver

Brukeren trenger opplæring i kontroller som skal utføres før og under bruk. Virksomheten må også ha rutiner for nødvendig vedlikehold, kontroll og utskifting. Hvem som kan utføre de forskjellige kontrollene og hva de skal omfatte, må være avklart.

Det er feil å anta at en planlagt kontroll gjør brukerens oppmerksomhet overflødig frem til neste dato. Utstyret kan bli skadet, utsatt for uheldig påvirkning eller brukt annerledes i mellomtiden. Omvendt dokumenterer ikke en rask brukersjekk at alle andre krav til ettersyn er oppfylt.

Forskriften om organisering, ledelse og medvirkning er et grunnlag for disse pliktene. Skill forskriftsteksten fra kommentarer, standarder og produsentens konkrete krav når du leser.

Ikke finn på én levetid for alt utstyr

Utstyr kan ha forskjellige materialer, konstruksjoner og bruksforutsetninger. Produsentens informasjon kan beskrive begrensninger knyttet til blant annet alder, lagring, belastning og påvirkning. En regel noen husker for ett produkt, kan derfor ikke brukes som universell levetid for alt fallsikringsutstyr.

Det samme gjelder kontrollintervaller. Man må vite hvilket krav og hvilken dokumentasjon intervallet bygger på. En praksis basert på en standard eller produsentopplysning skal ikke uten videre omtales som en lik lovbestemt frist for alle systemer.

Et utstyr som ser lite brukt ut, kan ha ukjent historikk. Et eldre produkt er heller ikke automatisk vurdert ferdig bare fordi en årstallsgrense er nevnt muntlig. Grunnlaget må være riktig og etterprøvbart.

Ta usikkert utstyr ut av tilgjengelig bruk

Hvis utstyrets status er uavklart, må det håndteres slik at neste person ikke tar det i god tro. Virksomheten trenger en tydelig rutine for merking, oppbevaring og videre avklaring. Å legge selen tilbake i samme felleskasse med en muntlig beskjed til én kollega er sårbart.

Etter en hendelse eller mulig skadelig påvirkning må ansvarlig følge produsentens anvisninger og relevant kompetent vurdering. Man skal ikke teste om utstyret fortsatt holder ved å utsette det for en improvisert belastning. En nettside kan ikke godkjenne en sele på avstand.

Sporbarhet skal hjelpe arbeidslaget

En logg bør gjøre det mulig å knytte kontrollen til riktig enhet og forstå statusen. Den behøver ikke være komplisert for å være nyttig, men informasjonen må følge utstyret gjennom virksomhetens system. Ved utlån eller flytting må mottakeren vite hva som er tilgjengelig og hva som gjenstår å avklare.

Les om arbeidsgiverens HMS-ansvar og planlegging før høydearbeid. Kontroll av et produkt gjør ikke hele arbeidsopplegget forsvarlig; forankring, metode, opplæring og beredskap må fortsatt passe.

I eksemplet må identiteten og dokumentasjonen derfor avklares før bruk. Det er ikke nok at selen ser pen ut eller at et skjema har samme modellnavn. Læringsmålet er å kjenne igjen manglende kontrollgrunnlag, ikke å utføre faglig produktkontroll uten nødvendig kompetanse.